søndag 31. oktober 2010

Farfars lille jente

Min farfar var, som mange menn i sin generasjon, en mann som ikke viste mye følelser.
Han var genial med hendene sine og kunne lage og fikse det meste, noe som forsåvidt var morsomt da jeg var lita jente, men som etterhvert ikke ble såååå spennende.
Det gleder meg stort å se hvordan pappa er mot sine barnebarn, fordi de får en helt annen følelse av sin farfar enn jeg hadde av min.

Men så har jeg også noen skatter av minner...
Farfar som tok oss med rundt i fjellet, som vi var på vedhogst med og ikke minst den sommeren jeg var hos han hver dag i en uke og malte vinduer. Vi jobbet mye den uka, men jeg fikk også se farfar fra en helt annen side den sommeren.

Noen måneder etter at jeg hadde vært hos han fikk jeg en konvolutt i posten (jeg var student på den tida) med denne lappen og litt penger. Det var en stor gest fra farfar, og jeg har derfor tatt vare på denne lappen lenge.
Da jeg så at Scrappehuset hadde en utfordring der man skulle bruke en hilsen skrevet av noen andre visste jeg med en gang at jeg måtte scrappe lappen min fra farfar:)
Sammen med et bilde fra jeg var lita har jeg fått fortalt historien om mitt forhold til farfar:)


Jeg har brukt papirer fra Maja og Papirdesign, og som vanlig er det en god del symbolikk her:
- det er tannhjul og skruebrads, fordi farfar hadde et stort verksted i kjellern
- et ark med gammel bil på symboliserer farfar og pappas interesse for veteranbiler
- nøkkelen er av en tilsvarende type som farfar hadde til inngangdøra si, noe jeg alltid syntes var rart for det var jo ikke en ytterdørnøkkel
- blomsten er hjemmelagd fordi farfar likte å lage ting sjøl og i midten en cordfløyelsbrad fordi jeg har på meg en cordfløyelsbukse som jeg ELSKET
- og fordi denne bukse var en selabukse har jeg en sånn til å feste selene med, fordi hver gang jeg ser en slik så tenker jeg på denne bukse
- og i denne har jeg festet et blått fløyelsbånd, fordi jeg husker at genseren jeg har på meg var litt sånn fløyelsaktig
- og fargene som er valgt minner meg om fargene i huset til farmor og farfar:)





torsdag 28. oktober 2010

Lykken er - popcorn på kurs

Jeg må bare dele dette med dere:)

Vi har vel alle deltatt på mer eller mindre interessante kurs og konferranser.
Jeg befinner kommer
meg i skrivende stund på et av de mer intersante.
For meg er slike dager veldig slitsomme pga sykdommen min. Medisiner holder meg våken til en viss grad, men frukt, vann og lignende må til for at jeg skal komme ut med verdigheten i behold.
Og nå har jeg funnet det perfekte hotellet: Quality hotell airport hotell Stavanger.

Her har de fantastiske fruktbord og ikke minst softis ( som jeg dog ikke kan spise pga allergi) og popcorn:) Helt perfekt for meg!



-- Skrevet av Gro på farten:)

tirsdag 26. oktober 2010

Lykken er - å vinne Monas julekalender???

Da jeg var lita var det superstas når mamma gjorde ferdig julekalenderne våre. Jeg husker henne sitte ved kjøkkenbordet etter at broren min og jeg hadde lagt oss og pakke pakker i sølvpapir, som ble knyttet med gullfarget pakkebånd (sånn med riller på) på julekalenderne våre.
Og det var et stort høydepunkt å åpne en pakke hver morgen!
Vi vokste opp på en tid da det faktisk var stuereint å gi barna godteri i julekalenderen, aldri noe stort, og innimellom noe nyttig, men ofte en bit fox, en twist eller en rigel sjokolade (de som er gamle nok vet hvilke jeg mener...).

Nå har jeg for lengst blitt for stor til at mamma vil lage julekalender til meg, og sjøl om jeg har fått noen av min kjære så er det lenge sia sist. Og det er liksom ikke like stor sjarm å lage til seg sjøl...
Men, nå så jeg nettopp noe som må være den ultimate lykke:
Søte, flinke Mona lodder ut en adventskalender!!!
Tenk så flott desember blir hvis jeg blir den heldige vinneren:)










torsdag 21. oktober 2010

I svart, lilla og oransje - KK4


I dag har vi lagt ut en utrolig kul oppgave på Kreative krumspring - nemlig en fargeoppgave der man skal bruke oransje, svart og lilla:)
Og for meg ble det Halloween-tema!

For ja - jeg liker Halloween:)
MEN - jeg liker ikke alle de stygge maskene som selges og hvordan det hele har blitt utrolig kommersielt. For meg er Halloween noe som kan være en morsom og koselig tradisjon for venner og familie. Og det skal faktisk veldig lite til for at man kan lage noe morsomt ut av det.

Jeg feirer Halloween veldig enkelt - men feires skal det!
Jeg har to lyslykter og de skal tenne som kvelden, et spøkelse og et gresskar. Og så har jeg svart eller lilla duk på bordet og selvfølgelig en skål med godterier. Ofte får de jeg jobber med en liten hilsen og jeg baker gjerne avkappede fingre:) Det kommer aldri noen barn til oss, for vi har for lang innkjørsel så det blir nok litt skummelt, men jeg har alltid kjøpt inn godterier fra USA. De havner da ofte i bursdagen til nevøen min noen uker seinere...

Vi har brukt ark fra Onirie, denne gangen også:)
Og her er det jeg har lagd:






Kos dere med oppgaven - og med Halloween:)











tirsdag 12. oktober 2010

Til en ny storesøster og storebror - KK3

Ting går visst ikke helt som planlagt om dagen, så mitt innlegg om siste utfordring på Kreative Krumspring kommer litt seint... Men bedre seint enn aldri osv :)

Denne gangen har vi lagd en utfordring som er helt relatert til sponsoren vår Onirie.
Jeg digger Onirie!!! Arkene er bare så flotte, med spennende fargekombinasjoner som jeg liker veldig godt:) Og siden Pati, som designer Onirie arkene, nettopp har fått sitt barn nr 2 så ville vi lage noe til baby og til storesøsken.

Jeg har jukset litt da, og bare lagd til storesøsknene *oops*...
Det ene er et kort til en nybakt storesøster:


Og det andre er et glass med mini-M&Ms, med teksten på glasset "Tålmodighet på glass - ikke for babyer":)






De andre jentene har lagd så flotte ting, så sjekk hva de har lagd!!!


fredag 1. oktober 2010

I'm in love:) - del 2

I dag har jeg fått lekt meg litt mer med den nye scanneren - og jeg liker den (om mulig) enda litt bedre i dag enn i går:)

Etter at Aquarell spurte i går om det gikk an å scanne bilder med den, så måtte jeg jo prøve.
Og, som i går, er det morfar som måtte til pers:)
Bildene jeg har scannet er av den gamle, gamle typen av sånn pappaktig materiale.

 Dette bildet er av morfar, og han er vel kanskje to år gammel, så det må være tatt i 1915.

Pappa'n til morfar var sjømann, så jeg regner med at disse bildene har blitt tatt for at han skulle få bilder av sønnene sine.


Her har da morfar blitt storebror - og matrosdressene er nok til ære for pappa.
Nå døde oldefar på sjøen, mens morfar og broren hans var små, men morfar fulgte i sin fars "fotspor" og var også på sjøen i en del år. Og i skattene mine ligger det bilder både fra oldefar og morfar sine turer på sjøen:)

Og så tilbake til det jeg egentlig skulle skrive. Ja - Aquarell - det går veldig fint å scanne bilder:)
Det jeg synes var veldig smart var at den kjente igjen formatet på bildet, slik at jeg ikke trengte å croppe i ettertid. Jeg har scannet på høyeste oppløsning, og bildet av morfar og broren hans har jeg forsøkt skrive ut. Opprinnelig var bildet på 6x10 cm, og jeg forsøkte å skrive ut på 13x18 og kvaliteten så godt som uforandret:) Det blir selvfølgelig ikke helt det samme, men jeg kommer nå til å gå på å scanne alle de gamle bildene jeg har, for noen av de er dessverre i ferd med å bli syreskadet, så jeg vil sikre det som sikres kan:)

Og Ellen-Karin: Vanlige negativer går også helt fint:)
Du kan scanne to hele remser (+noen små deler hvis du har det) samtidig, og programmet deler det sjøl opp i riktig antall bilder:)