mandag 24. november 2008

Jeg har fått en skytsengel...

Da jeg var 16 ble mormor veldig syk og måtte igjennom en hjerteoperasjon. Jeg har alltid vært veldig knyttet til momor, og syntes det hele var veldig skummelt. Mormor trøstet meg med at hvis hun døde så ville hun bli min skytsengel, og alltid være der og passe på meg...
Det hjalp da, og det hjelper også litt i kveld.


Min kjæreste lille mormor døde for noen timer siden... Vi har sitti hos henne det siste døgnet, det har vært slitsomt, men veldig, veldig riktig. Endelig fikk jeg gjøre noe tilbake for alle de gangene hun har passet på meg når jeg har vært syk eller trøstet meg når jeg har hatt det vondt. Hele familien har vært innom der i dag, med unntak av oldebarna, og mamma, tante og jeg + mormor sin hovedkontakt på sykehjemmet var til stede da det skjedde. Hun var så fredfull, og det var så rart da hun løftet hodet litt fra hodeputa rett før det var slutt. Om det var lyset i tunnelen hun så, eller den høye, lyse, kjekke engelen hun har ventet på som endelig kom, det vet jeg ikke. Men at hun nå har det bra, endelig, det er jeg ikke i tvil om.


Nå sitter jeg bare her og slapper av og roer ned litt før jeg skal legge meg. Og i morra har jeg tenkt til å sove til jeg våkner:)


Ja, ja, det ble ikke noe scrapperelatert, men litt sjølterapi;)
Takk for at du tok deg tid til å lese:)



4 kommentarer:

Berit sa...

STOR trøsteklem til deg!

Og du...dette var vakkert skrevet.. rørte noe i hjerterota mi iallefall.. *snufs*

KLEM

Ellen Karin sa...

Kondolerer.

Vet alt for godt hva du må gjennom de neste dagene. Det du har skrevet var nydelig.

Klem fra Ellen Karin

Vibeke sa...

Nydelig skrevet Gro:)
Kondolerer så mye.

Klem Vibeke

Wenche sa...

Kondolerer.